5.1. Læreplanmål


5) Presentere og vurdere miljøtiltakene i en miljøsertifisert bedrift.

5.2. Bedrifter og miljø


Når man snakker om miljø i forhold til bedrifter, tenker man både på det indre og det ytre miljøet. Det indre miljøet vil si hvordan arbeidsmiljøet og helsevernet er. Det yre miljøet vil si naturen, og det sentrale her er hvordan bedriften påvirker denne. Arbeidet med å sikre et godt arbeidsmiljø, helsevern, trygghet for ansatte og å forebygge miljøforstyrrelser, kalles HMS-arbeid. HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Alle bedrifter er pålagt å arbeide systematisk med HMS, i følge Internkontrollforskriften [1].

Som en følge av dette, er også alle pålagt å skrive en miljøberetning i årsrapporten; en Miljørapport. Der skal man gjøre rede for bedriftens situasjon i forhold til HMS. Trenden viser at det også blir mer vanlig å ta med andre sosiale aspekter her, som likestilling og etikk [2]. Kravene til rapporten står i Regnskapsloven.

5.3. Miljøsertifisering


I forhold til det ytre miljøet, kan man som bedrift i tillegg velge å miljøsertifisere seg. Dette er helt frivillig. Hvis man velger formelle miljøstyringssystemer innebærer det at bedriften blir miljøsertifisert. Miljøsertifisering kan være relevant for virksomheten hvis kunden krever det og/eller at miljøarbeidet trenger en ekstern verifisering. Ved sertifisering vil kundene få garanti om at bedriften er seriøs i sitt miljøarbeid. Miljøsertifisering innebærer en ekstern verifisering av miljøledelsessystemet som gir omverden sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. Når man er miljøsertifisert, plikter eierne seg til å foreta en miljøanalyse av bedriften, og lage en plan for hvordan den kan forbedre seg [3].

Hvilket sertifiseringssystem som bør velges, avhenger av virksomhetstype og hva virksomheten vil oppnå. Eksempler på sertifiseringssystem er Miljøfyrtårn, Svanen, EU-blomsten, ISO 14001 og EMAS. For eksempel kan Miljøfyrtårn velges av små og mellomstore bedrifter [4], og EU-blomsten kan velges av land innenfor EU-systemet.

5.3.1. Tiltak i en miljøsertifisert bedrift

Som nevnt under 5.3. må man når man er miljøsertifisert, utarbeide en plan for forbedringspotensialer i forhold til miljøpåvirkningen. Tiltakene man kommer frem til her, har å gjøre med hvordan bedriften påvirker miljøet i dag, og hva det er mulig å gjøre noe med. Dette har igjen å gjøre med hva det er bedriften driver med. Driver bedriften med tjenesteytende virksomhet, vil det for eksempel være mindre sjanse for at et effektivt tiltak vil være å kutte i transportkostnader, enn om den importerer varer for videresalg.

Eksempler på miljøtiltak bedrifter kan foreta seg, er:

  • Energibruk i lokaler: bruke bioenergi stedet for strøm, eller strøm i stedet for olje til oppvarming, kun ha på lys i åpningstidene, bruke sparepærer og gjenvinne dem når de er brukt opp om man benytter strøm, ha systemer for temperaturkontroll, koble belysning til bevegelsessensorer, sørge for at lokalet er godt isolert.
  • Transport: flatpakke produktene og sørge for at de kan stables så det går flere inn i samme transportmiddel, bruke transportmidler som er så miljøvennlige som mulig, legge til rette for kort avstand mellom fabrikk og utsalgssted, stille krav til distribusjonssentraler og transportører i forhold til moderne kjøretøy, drivstoffeffektiv kjøreteknikk og at de bruker så rent drivstoff som mulig.
  • Produsering: avstå fra å bruke kjemikalier og produkter i de ferdige produktene som er skadelige for miljøet (som PVC-plast), ikke bruke flere råvarer enn nødvendig, bruke råvarer som er fornybare, gjenbrukt, gjenvinnbare og er biologisk nedbrytbare (som tre og bomull), legge til rette for at produktene som produseres også er det, utnytte råmaterialet så langt det er mulig, sørge for at det ikke brukes midler som kan være skadelige i utvinningen av råmaterialene, bruke ressursbesparende produksjonsmetoder, ta ansvar for eventuelle utslipp ved å prøve å rydde opp, sørge for at det ikke utvinnes råmaterialer på fredede eller vernede områder.
  • Det ferdige produktet: benytte minst mulig emballasje, sørge for at emballasjen er fornybar, gjenbrukt, gjenvinnbar og biologisk nedbrytbar.
  • Kommunikasjon: unngå å skrive ut ting så langt det er mulig, bruke interaktiv reklame eller reklame gjennom TV og radio i stedet for på papir, bruke materialer til reklamemateriell som er fornybart, gjenbrukt, gjenvinnbart og biologisk nedbrytbart.

Som sagt vil hvilke tiltak man velger å legge vekt på avhenge av hvor de største utslippene ligger i dag, og hva det er mulig å gjøre noe med. Generelt kan man si at de største negative miljøkonsekvensene kommer fra utvinningen av råmaterialene. Det er derfor her det vil være mest vesentlig se seg om etter alternative måter å gjøre ting på, for produserende bedrifter. Mange bedrifter velger i tillegg til å foreta seg egne miljøtiltak, å støtte miljøorganisasjoner som WWF.

282670036_f3e853dce7.jpg

Kilder:

[1] Wikipedia. 2009. Helse, miljø og sikkerhet [URL]. Wikipedia,[oppsøkt 13.3.09]. Tilgjengelig på: http://no.wikipedia.org/wiki/Helse,_milj%C3%B8_og_sikkerhet
[2] Haaland, Kristin. 2001. Mal for miljørapport [URL]. NHO, [oppsøkt 13.3.09]. Tilgjengelig på: http://www.nho.no/energi-og-miljoe/mal-for-miljoerapport-hms-rapport-baerekraftighetsrapport-br-article2561-90.html
[3] Direktoratet for naturforvaltning. 2007. Miljøsertifisering [URL]. Direktoratet for naturforvaltning, [oppsøkt 13.3.09]. Tilgjengelig på: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500014943#Hva%20er%20%20%20sertifisering
[4] Dale, Johan T., Steinar Lyngstad, Siri Løvaas. 2008: s. 302-311. Økonomistyring. Oslo: Dalefag.
[5] Bamakodaker. 2006. 007690_2.jpg [URL]. Flickr, [oppsøkt 13.3.09]. Tilgjengelig på: http://www.flickr.com/photos/bamakodaker/282670036/